Utdrag fra loggbok: Santa Cruz 22.09.02 La Gomera 03.11.02

Vi har det bra, er friske og trives. Har nå vært her på Kanarie øyene i 7 uker. Hele tiden er det varmt 28- 31 C og sol, deilig stabilt vær. Vanskelig å huske på at det er midt i november, snart dags for jul forberedelser.

Santa Cruz 22. september  – 1. oktober

Det er en stor marina som fortsatt er under bygging, bra brygger med strøm og vann overalt men elendige dusj / toalett forhold. Men etterhvert blir det sikkert flott når de er klare med det nye. Santa Cruz er en stor by, Teneriffes «hovedstad» her finnes det meste. Vårt første inntrykk  var at den var kjempestor i forhold til lille Porto Santo. Der vi kom i fra så vi fikk nesten sjokk når vi så alle høye bygninger og alt travelt liv. Marinaen ligger mitt i sentrum så det var nære til det meste.

Her har de kjempeflott badeanlegg med mange pooler med havs vann. Vi hadde et par late dager med sol og herlige bad, det føltes deilig med et par feriedager.

Vår propan var slutt men her var det kjempe greit at få fylt våre norske lettvekt flasker 16 kg for 8 Euro det er ca 60 kr! Kjempe bra når det er billig syns vi! 

1 oktober – 14 november

Turen til La Gomera var 65 NM, de første 40 NM helt flatt vann og vind stille så vi kjørte motor ned til Teneriffe sydlige odde å tenkte at dette blir en enkel og snabb reise. Men da skiftet været så de siste 25 NM opp til La Gomera var merkelige. 15-18 sm rett imot så klart, stor sjø og mye vann over styrmann. En av våre tanker tidligere før vi dro på tur har vært at- tenk så deilig å seile med varm sjøsprut istedenfor den kalde som vi er vane ved hjemme, og visst det er deilig. Men etter et par timer fryser man like mye i varmt 24 C sjøsprøyt. 

Så det var bare å kle oss skikkelig i regntøy og støvler. Frem kom vi selv om det tok lang tid. Akkurat det her er Kanarie øyene kjent for, sine akselerasjon soner der man må regne med en vind økning på 10-15 sm og den begynner og slutter like fort som å slå på / av en bryter.

Vi ble godt tatt imot av havne personal og fikk en fin plass og vi følte med en gang at dette er paradis, så vi betalte for en måned med en gang. Ble fort kjent med mange trivelige folk i havna fra mange forskjellige nasjonaliteter og med forskjellig bakgrunn og mål. Nå har vi vært her i 6 uker og opplever at det er en utrolig koselig stemning blant alle her i marinaen.

Vi har mange fine venner, mye sosialt og folk hjelper hverandre hele tiden. De som har vært rundt på øyene her sier at marinaen her i San Sebastian på La Gomera er klart best. Sentral beliggenhet, grei pris, rent, meget gode fasiliteter, god servise fra havn personal, passe mye turister, bra og billig butikk som leverer varer til båten.

En dag første uka leide vi bil sammen med Asko fra Helsingfors som vi ble kjent med på Porto Santo. Det ble en kjempefin tur og vi kjørte så lenge vi orket og fikk med oss mye, en god overblikk over øya. Det er en veldig dramatisk øy med mange klippeformasjoner, og høyeste toppen er på 1487 m. Mange fine daler og flott utsikt fra mange steder. Blant annet Valle Gran Rey som er en kjempefin dal der veien slingrer seg nedover og det er grønt og frodig, masse palmer og bananplantasjer. Der stoppet vi nede i havna og spiste lunsj.

Det er veldig bra veier, selv om det svinger hele tiden, og det er ikke enkelt å kjøre nå som vi ikke er vane med bilkjøring. Når vi dro hjemmefra så hadde vi en plan om å holde oss i god form når vi har god tid. Vi må erkjenne for oss selv (og for dere) at vi ikke har vært flinke til å begynne med, men nå går vi en skikkelig trimtur hver dag og det er deilig.

Vi har gått kjempefine gåturer oppe i nasjonalparken sammen med venner, det finnes 72 forskjellige ruter som er merket det er et paradis for fotturister. Det er veldig skiftende landskap fra rene urskogen til høye fantastiske bergformasjoner, noen av rutene var så bratte (nesten farlige). Så uttrykket «ned kommer man alltid» føltes ikke så morsomt. «Tommy tours» ble snart et begrep i marinaen selv om han ikke selv kom med navn forslaget. 

Så hver eneste gang vi gikk på tur hadde vi en lang hale med folk etter. Her om dagen gikk vi sammen med 10 andre, vi var 1 svensk, 1 norsk, 2 danske, 1 tysk, 1 amerikaner og 6 engelske og dette syns vi er flott at vi blir kjent  med så mange forskjellig.

Først gikk vi opp på høyeste toppen Alto de Garajonay. Det var klar sikt så vi så hele La Gomera bre ut seg under oss og nabo øyene El Hierro , La Palma, Teneriffe og til og med Gran Canaria (75 nm unna) kjempe flott utsikt. Gikk gjennom parken ned til et lite sted som heter El Cedro og der hadde vi lunsj og en times pause før vi fortsatte gjennom en tunnel som går 700 meter gjennom fjellet og er kun 1,60 m høy. Den er spennende det er helt svart ikke noe lys i heltatt men vi hadde lommelykter så det var ikke noe problem, foruten at ryggen verket etterpå.

1. november – 6. november 

Like før ARC- Atlantic Rally for Cruisers skulle starte tok vi en tur fra La Gomera til Las Palmas. ARC er en kjempe stor regatta med maks 225 seilbåter fra Las Palmas og over til St Lucia, veldig populært å være med så allerede i mai var det fullt. Vi hadde  lyst å besøke Sissel og Hans Olaf på Petra før de startet med ARC.

Vi reiste med ferge til Los Christianos, buss opp til Santa Cruz og ferge til Agaete på Gran Canaria og til sist buss inn til Las Palmas. Det ble noen kjempe hyggelige dager sammen med dem, vi ble godt tatt vare på. Det var morsomt at kikke litt på ARC å få en innblikk i alt rundt.

Traff også igjen mye folk vi møtt tidligere på turen så det var koselig. Det var stor aktivitet på båtene. Mye som skulle ordnes og det virket som pulsen steg for hver minutt. Før start så arrangeres seminarer om masse forskjellig blant annet om vindror, mat, første hjelp, nød navigering og masse annet nyttig. Det gjennomføres en sikkerhet sjekk på alle båter og det er kjempe bra.

07.11.02. 03. 12.02

Vi er tilbake på La Gomera igjen. Det er koselig sosialt også blant annet en søndag klokken13 hadde Bob organisert «Paella» lunsj for en hel gjeng. Når det var reservert på forhånd fikk vi det servert i en slik stor stekepanne og det var kjempe koselig og godt. Nå siste halvdelen av November er det mange av naboene som har det travelt. Snart avreise over Atlanteren og da er det mye  huske på, dels alt arbeide som står på listen og å bunkre skikkelig med mat for overfarten.

En dag møtte vi en russer på bryggen som fortalte at han skulle ro over til Barbados. Vi tenkte at det var kanskje en eventyrer som ikke helt visste hva han skulle gi seg ut på. Men der tok vi helt feil, han er en profesjonell eventyrer ved navn Fedor Konyukhov som under de siste 20 årene har prøvd det meste. Blant annet seilt jorden rundt 3 ganger alene, gått flere ganger på ski, både til nord og sydpolen, klatret det høyeste fjellet på hvert kontinent ( the seven peaks ) inkl. Mount Everest, dette pluss masse annet.

Av yrke var han rektor ved ett stort universitet i Moskva, han utgir sitt eget magasin på flere språk, hvor han skriver om sine ekspedisjoner. Hvis vi noen gang kom til Russland skulle han ta oss med på safari på den russiske tundraen med sine kameler.

Oppholdet her har vært herlig og tiden flyr utrolig fort vi vet allerede at dette er et sted vi skal tilbake til for øya er utrolig skjønn. Det er veldig få turister sammenlignet med øvrige Kanarieøyene og byen her San Sebastian er «nærmest» turist fri og det syns vi er positivt selv om vi så klart vet at vi også er turister.

Flott å bade her, Teneriffe
Fin strandpromenade i San Sebastian
Susanne vasker klær
Flott tur med gjengen, utsikt over San Sebastian
Tur i Hermegua dalen
Ut på tur, med San Sebastian i bakgrunn
Lokal bar i San Sebastian
Besøk i Las Palmas før ARC
Fedor Konyukhov ror av gårde over Atlanteren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.