Utdrag fra loggbok: Martinique – Azorene 15.02.05 – 02.06.05

Forrige reisebrev avsluttet med at vi kom til Martinique med blant annet litt arbeid inne i marinaen. Så etter ei uke i havn og noen få dager på anker i St Anne seilte vi videre nordover. Planen var å seile rolig oppover med passe lange dags etapper, men overaskende på oss ble det vestlig vind og det fører med seg at alle vanlige bukter og viker blir urolige med svell.

Så vi valgte et lang seilas i stedet og endte opp 26 timer seinere nord på Guadeloupe. Tidlig morgenen etter seilte vi videre til Antigua i 12 sekund meter nord østlig vind. English harbour på Antigua liker vi veldig godt, lå her to uker i fjor også. Etter omtrent to uker seilte vi litt østover til Green Island på Antigua. En liten øy bak et stort rev. Veldig eksotisk plass med flotte kritt hvite strender vi kunne ha helt for oss selv. Hadde noen deilig sløve dager med masse bad, jolle turer, lesing og så snorklet vi mye.

Videre dro vi 38 NM opp til Barbuda i litt rotete forhold. Her lå vi kun tre dager på to forskjellige plasser. Barbuda er en lav øy med kilometer lange strender perfekt for bad og å snorkle. Men nå var det mye svell og skikkelig grumsete og dårlig sikt i vannet. Det førte til at det var vanskelig å lande på strendene med jollen og ikke noen ide å prøve å snorkle. En dag var vi på en flott tur inne i Mangrove skogen og kikket på Fregatt fugler. Det var en fin tur og vi hadde en flink guide som fortalte oss masse.

Etter omtrent 12 timer seilas ankom vi Gustavia på St Barthelemy – St Barts hvilket viste seg å være et meget koselig sted. Vi la oss på to bøyer midt inne i byen, og da hadde vi nære til alt. Koselige restauranter med flott musikk, butikker med et herlig utvalg av fersk mat vi ikke sett på lenge. Mye annerledes å se på , så det ble mange koselige gåturer i byen. Like ved der vi lå var det en flott strand for deilige bad.

I 1784 fikk Sverige St Barts av Frankrike i utbytte mot at de skulle få tilgang på skattefri handel i Gøteborg. I 1878 ble øya solgt tilbake til Frankrike etter at den hadde blitt gjort til skattefri øy , og er det fremdeles i dag. Båndene til Sverige er fortsatt sterke med svenske flagg, gatenavn og mange skilt på svensk.

Videre kjørte vi motor i 3 timer opp til St Martin på flatt vann. Da vi var halvveis fikk vi besøk av en hval som svømte under båten og kom opp på andre siden og blåste skikkelig som hilsen før den svømte videre. Vi ankret opp i Simpson bay. Først tok vi en jolle tur for å gjøre oss litt kjent. Vi begynte med å hilse på Ageas, det var moro å endelig få hilse ordentlig på lederen av det Skandinaviske nett som vi hører på hver morgen.

Skandinavisk nett er på kortbølgeradioen hver morgen klokken 8. Da melder alle som vil seg på og etter tur forteller folk hvor de er og deler nyheter og informasjon. Et super hyggelig verktøy som hjelper oss til å holde god kontakt med andre seilere.

St Martin er delt nesten på midten mellom Frankrike på sydsiden og Nederland på nord.På vestre siden er en kjempe stor lagune med mange marinaer og meget god plass til å ankre både på fransk og Nederland side.

For å komme inn i lagunen må en av de to broene passeres og det gjøres tre ganger per dag. Ved siste bru åpning 17.30 er dett mye folk og kjempe god stemning på Yacht klubben. Fra terrassen har mann full oversikt over båtene som passerer ut eller inn. Vi valgt å ligge i Simpson bay marina, et trygt sted med sentral beliggenhet og herlig stemning. Da vi kom til marinaen fikk vi proff hjelp, en jolle som møtte oss og viste oss inn til plassen og på brygga var det to mann som tok i mot fortøyning.

Vi var med om bord på Il Moro hos våre gode venner3 dager tur til Anguilla. Hadde herlige dager sammen, sight seeing med bil rundt på øya, barbecue og herlige bad. Besøkte Sandy Island, en liten øy med koselig lunsj restaurant.

Havna ble fulgt opp med båter etterhvert, mange som oss lå i startgropen innfor å seile over Atlanterhavet mot Europa. Like før vi dro var vi 23 båter som vi kjente. Vi jobbet oss gjennom arbeids lista med forberedelser. Blant annet fylte diesel, byttet olje og filter, sjekket rigg. En dag leide vi dykker som gjorde rent skroget under vann. Veldig mye innkjøp av mat og vann.

Båten skal gjøres om fra bobåt til hav seiler, veldig mange ting som skal vaskes, pakkes og plasseres under dekk. I forberedelser for å seile på havet inngår også å forberede seg mentalt. En del av dette er at vi vet at vi har gjort båten 100 % klar så den dagen da vi forlater havn vet vi at ingenting er glemt eller kunne vært sjekket.

Hadde også en forberedelse som ikke var helt seriøs men morsom. Det er en greie på sant Martin at folk skal henge i gjerdet ved flyplassen. Gjerdet er kun 50 meter bak flyene akkurat der de snur opp før de tråkker på gassen. For eksempel da Air France Airbuss tråkker til må folk holde godt fast i gjerdet. Kan faktisk oppleve vindstyrker på opp til 60 sekund meter. En skikkelig adrenalin kikk så da følte vi at vi var klare til å møte sterk vind på havet. Det gjaldt å ta av solbriller og annet løst, ellers ble det blåst langt ut på stranda bak. Like ved lå Sunset beach bar et perfekt sted for forfriskninger etterpå.

Planen vår for å seile mot Azorene var å holde NNØ kurs opp til 33 – 35 grader nord. Deretter seile rett mot Azorene. Så ville vi være langt nok nord for å komme inn i vest vind belte og kunne utnytte den østlige strømmen. Men ikke så langt nord at vi ble plaget av kraftige lavtrykk.

Overfarten ble veldig annerledes enn hva vi hadde sett for oss. Vi hadde frisk fin vind det første døgnet og flott seilas. Deretter svak vind og vindstille noen dager. Etter omtrent en uke da vi begynte å nærme oss vest vind belte og forventet medvind, ble det dannet et lavtrykk sydost for oss. Det ga oss nordøstlig vind altså vind rett i mot. Dette lavtrykket presset oss i omtrent 10 dager med sterkere og sterkere motvind.

Dessuten hadde vi motstrøm så hele tiden minst 50 grader avvik på vår kurs uansett hvilken hals vi valgte. Da lavtrykket utviklet seg til et kuling senter måtte vi kapitulere, vi snudde seilte sydover og rundt lavtrykket. Det ga oss en ekstra distanse på ca 150 NM, utrolig surt. Rett etterpå kom det et nytt og kraftigere lavtrykk mot oss på feil side. Med vind på 18 – 20 sekund meter og i tillegg kraftige byger. Lavtrykket beveget seg med en fart på 30 knop, og vi ble tidlig varslet om det. Vi seilte sydover ennå en gang og fikk 200 NM klaring til lavtrykket.

Vi fikk ikke mer enn 15 sekund meter i mot. Så var det noen dager med lette vinder før vi de siste 40 timene fikk slør inn til Horta. Så selv om vind retningen var veldig ugunstig og uvanlig hadde vi en grei overfart med mye sol og bra vær. Alt fungerte godt om bord hele tiden, matlaging, dobesøk og soving. Nettene ble kortere og det ble veldig mye kaldere jo nærmere Europa vi kom.

Totalt seilte vi 2900 NM men direkte distanse er 2200. Alt for mye kryss for oss som ikke er så glade i det. 546 timer brukte vi over og det ga en gjennomsnitt fart på 5,3 knop. Å seile over Atlanterhavet denne veien var betydelig mye hardere på alle måter for båt og mannskap.

Følelsen å komme til land i Horta var helt underbar. Det var så herlig å bli møtt av gode seiler venner på brygga. De hadde kjempet på samme måte som oss. Det ble mange gode klemmer og kun store smil å se. Stor stas å feire på Peters kafe med mye god mat og noe godt i glasset.

Green Island på Antigua
Yacht klubben ved bru åpning, sant Martin
Å henge i gjerde på sant Martin
På Atlanter havet
Herlig med fersk fisk
Endelig i Horta, Azorene